Hva skjer med barnas behov når samfunnet rammes av kriser? Redd Barna får 3 millioner kroner fra Gjensidigestiftelsen til å undersøke hvordan barn og unges rettigheter, behov og egne perspektiver blir ivaretatt i norsk beredskap, og hva som bør gjøres bedre.
Når vi snakker om beredskap, handler mye naturlig nok om hvordan samfunnet skal opprettholde viktige tjenester, beskytte befolkningen og håndtere alvorlige hendelser. Men barn har behov som skiller seg fra voksnes. De trenger blant annet trygg og forståelig informasjon, beskyttelse, mulighet til å delta og bli hørt og tilgang til skole, lek og sosiale fellesskap. Barn som allerede befinner seg i en sårbar livssituasjon, kan bli særlig hardt rammet når en krise oppstår.
«Vi forventer at barns rettigheter ikke settes til side når en krise rammer, og at barns stemmer kommer fram. Myndighetene må bli enda bedre til å lytte til hva barn og unge selv mener om hvordan kriser skal håndteres».
Karin Afeef, avdelingsleder for Redd Barnas Norgesprogram
Erfaringene fra koronapandemien viste hvorfor dette er viktig. Koronakommisjonen konkluderte med at tiltakene under pandemien rammet barn og unge hardt, og pekte på at beredskapsplaner bør ta høyde for barns situasjon ved ulike typer kriser.
Redd Barna beskriver samtidig et mer grunnleggende problem. Barn behandles ikke alltid som en egen målgruppe i beredskapsplaner, og deres medvirkning kan være fraværende både før, under og etter kriser.
Skal finne hullene i dagens beredskap
Gjennom forprosjektet «Styrket beredskap for barn i Norge» skal Redd Barna undersøke hvordan barns rettigheter og behov faktisk er ivaretatt i dagens beredskap. Arbeidet skal blant annet:
- analysere beredskapsplaner, lovverk og forskrifter
- samle eksisterende kunnskap om barn og beredskap
- kartlegge relevante aktører og deres roller
- identifisere gap og forbedringsmuligheter
- utvikle konkrete anbefalinger til myndigheter og andre beredskapsaktører.
Målet er altså ikke bare å beskrive problemet. Prosjektet skal munne ut i anbefalinger som kan brukes av dem som planlegger og gjennomfører beredskapsarbeid.
Barna skal selv bli hørt
Et viktig prinsipp i prosjektet er at kunnskapen ikke bare skal utvikles om barn, men også med utgangspunkt i deres egne erfaringer og perspektiver.
Redd Barna skal bruke eksisterende medvirkningsprosesser og gjennomføre målrettede konsultasjoner med ungdomsrepresentanter, blant annet gjennom PRESS, ungdomsråd og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner. Innspillene skal brukes både til å kvalitetssikre analysene og til å utvikle og prioritere anbefalingene.
Dette er viktig fordi barn og unge selv etterlyser mer informasjon og større mulighet for å bli involvert. I prosjektbeskrivelsen viser Redd Barna til Barneombudets Barnebarometer 2026, der syv av ti ungdommer oppgir at de er bekymret for at en alvorlig krise kan oppstå, mens over halvparten mener at barn får for lite informasjon om slike hendelser.
Hva kan Redd Barna bidra med når en krise rammer?
Prosjektet skal også svare på et annet spørsmål: Hvilken rolle kan Redd Barna selv ha i framtidens beredskap? Organisasjonen er ikke en tradisjonell beredskapsaktør på linje med eksempelvis redningsorganisasjonene. Men den har kompetanse på barns rettigheter og barn i sårbare livssituasjoner, lokale frivillige og tilgang til internasjonal kunnskap gjennom Save the Children.
Gjennom Save the Children finnes det også erfaring med metoder som brukes for å ivareta barn i kriser og katastrofer internasjonalt, blant annet barnevennlige områder der barn kan leke, lære og oppleve trygghet. Prosjektet skal undersøke hvilke metoder og verktøy som kan være relevante også i Norge.
Redd Barna har dessuten tidligere skalert opp sin frivillige innsats under blant annet økte asylankomster og pandemien. Nå skal organisasjonen undersøke hvordan denne erfaringen, den lokale frivilligheten og eksisterende samarbeid kan inngå i et mer systematisk beredskapsarbeid.
Skal samarbeide med andre
Prosjektet skal ikke utvikle en ny beredskapsstruktur ved siden av dem som allerede finnes.
Redd Barna vil blant annet bygge videre på dialog og samarbeid med Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Unicef, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner og Barneombudet. Organisasjonen vil også søke samarbeid med offentlige beredskapsaktører og koble prosjektet til Frivillighet Norges arbeid med sivil beredskap.
I tillegg skal erfaringer fra Save the Children og nordiske søsterorganisasjoner brukes. Målet er blant annet å bygge et nordisk nettverk for barnevennlig beredskap og dele erfaringer mellom frivillige organisasjoner, beredskapsaktører, fagmiljøer og beslutningstakere.
En del av en større satsing på beredskap
Støtten på 3 millioner kroner er en del av Gjensidigestiftelsens satsing på frivillighetens rolle i totalforsvaret. Målet med satsingen er å styrke den sivile beredskapen ved å utvikle frivillighetens rolle og gjøre befolkningen bedre i stand til å håndtere kriser.
Prosjektet til Redd Barna tilfører en dimensjon som i mindre grad dekkes av de andre tiltakene: kompetanse om barns rettigheter, behov og medvirkning. Kunnskapen skal derfor kunne være nyttig også for andre frivillige og offentlige beredskapsaktører.
«Det er for sent å begynne å tenke på barna når krisen allerede har skjedd. Skal vi være bedre forberedt neste gang, må barnas behov og rettigheter være en del av planleggingen på forhånd».
Ingrid Tollånes, leder for utdelinger i Gjensidigestiftelsen.
Skal gi kunnskap som kan brukes
Forprosjektet går fra mars 2027 til april 2028. Det skal munne ut i to hovedresultater: et eksternt kunnskapsgrunnlag om hvordan barns rettigheter ivaretas i norsk beredskap, med konkrete forbedringsforslag, og en kartlegging av hvilken rolle Redd Barna selv kan ta på beredskapsfeltet.
Mot slutten av prosjektet skal resultatene systematiseres og deles med beredskapsaktører, frivillige organisasjoner og beslutningstakere. På bakgrunn av erfaringene skal Redd Barna også vurdere om arbeidet bør utvikles videre til en større nasjonal satsing på barnevennlig beredskap.
Gjensidigestiftelsen bidrar med 3 millioner kroner. Redd Barna bidrar selv med 750 000 kroner, slik at den samlede kostnadsrammen for prosjektet er 3,75 millioner kroner.
Kort om prosjektet
Prosjekt: Styrket beredskap for barn i Norge
Organisasjon: Redd Barna
Støtte fra Gjensidigestiftelsen: 3 millioner kroner
Samlet prosjektbudsjett: 3,75 millioner kroner
Prosjektperiode: 1. mars 2027 til 30. april 2028
Hovedmål: Et sterkere barneperspektiv i nasjonalt beredskapsarbeid.