I 2022 bevilget Gjensidigestiftelsen 29 millioner kroner til et flyktningnettverk med åtte av landets største hjelpeorganisasjoner. I desember møttes nettverket for å dele erfaringer fra hvordan det har gått med gjennomføring av prosjektene.
Kirkens bymisjon
Kirkens bymisjon har 10 prosjekter fordelt over hele landet, fra Kirkenes til Oslo. Prosjektene er primært møteplasser for flyktninger, og skattekammer som er utlånssentraler der du kan låne utstyr gratis. Det er stor forskjell på utfordringene og behovene som bymisjonen møter på rundt i landet. Eksempelvis er 10 prosent av innbyggerne i Kirkenes russere, og det har skapt utfordringer siden det både har kommet russiske og ukrainske flyktninger til byen.
Bymisjonen har også et mangfoldig arbeid i Rogaland. Også her har de fått midler av Gjensidigestiftelsen til møtesteder som en språk-kafé, samt skattekammer. Da krigen brøt ut i Ukraina sto organisasjonen klar for å bidra da de første flyktningene ankom. Midlene fra Gjensidigestiftelsen ble brukt i en rekke kommuner i Rogaland, og det de så var at mange idrettslag, speidere og andre organisasjoner som laget til egne «Ukraina-aktiviteter». Slike tilbud har ofte en kortvarig horisont, og forsvinner når det første trykket med flyktninger er over. Det er alltid stor bidragsvilje i starten, og så dabber det av når hverdagen kommer tilbake. Kirkens bymisjon har derfor jobbet mye med å skape et varig og stabilt tilbud som ikke blir påvirket av «nyhetens interesse».
Kirkens bymisjon har også brukt kontaktene sine og nettverket sitt for å tilby et variert tilbud til flyktningene som kommer, enten det er gjennom fotball, ballett eller annen idrett. Dette er gjort gjennom tett dialog med flyktningene om deres ønsker og behov. I dette arbeidet har bymisjonen hatt en koordinerende rolle mellom flyktningene og idrettslagene.
De ønsker å fortsette med prosjektet fremover fordi det fungerer så godt, både metodisk og resultatmessig, men de er usikre på om de klarer å sikre finansiering. Det er fortsatt en jevn strøm med flyktninger som kommer, og behovet er stort.
Sanitetskvinnene
Sanitetskvinnene har vært opptatt av at de ikke skal finne opp noe nytt, men å forsterke allerede eksisterende prosjekter. De har arbeidet mye med prosjektet «Familier i nytt land», hvor de har mange treffpunkter mot flyktningene som kommer til Norge. Sanitetskvinnenes store landsdekkende arbeid trekkes ofte frem som en fordel når det kommer til bosetning av ukrainske flyktninger over hele landet.
Det går veldig bra med rekruttering av frivillige til omsorgsberedskap, og så langt i 2023 har rundt 4000 frivillige i foreningen arbeidet med mottak av flyktninger. Mange av disse jobbet også med vaksineringen under pandemien. Det er høy arbeidsbelastning på de frivillige, med uforutsigbare arbeidsforhold med lite kontinuitet med rutinene, på flyktningmottakene. Det er krevende å jobbe med flyktningmottak, fordi de er så ustabile og gjerne flyttes ofte.
Mange av de ukrainske familiene som har kommet har hatt behov for foreldreveiledning, men har vært skeptiske til mottaket på dette punktet. Sanitetskvinnene har hatt et program for dette, men det har vært på norsk. De har derfor jobbet mye med å få en del materiell tilgjengelig på russisk. Når mødrene har det bra, har familien det bra. Det har derfor vært avgjørende å sørge for at de har taklet overgangen til Norge.
Sanitetskvinnene har vært opptatt av å jobbe smart for at midlene fra Gjensidigestiftelsen skal vare så lenge som mulig. Dette har de gjort ved å kombinere intern kompetanse og ressurser med de midlene de har mottatt. Som et resultat av dette har enkelte prosjekter vært satt på vent for å kunne ha milder igjen til aktiviteter også i 2024.
De ser at arbeidet de gjør fungerer, for flere av de som de har jobbet med kommer tilbake til andre tilbud i lokalmiljøet. Det som er mest utfordrende er mottakene, og de påpeker at mye av det som gjør at ting fungerer er at de har flyktningnettverket å samarbeide med. Tilbakemeldingen er at foreningen er veldig fornøyd med å kunne være med i nettverket for å kunne innhente råd og tips på tvers av organisasjonene.
Norsk folkehjelp
I 2023 har Norsk folkehjelp arbeidet mye med konseptet «Folkevenn» Som Folkevenn i Norsk Folkehjelp er man med på aktiviteter som gjør det enklere for flyktninger og innvandrere å skape seg gode liv i Norge. Helt vanlige aktiviteter som ikke krever noe annet enn at man snakker sammen og skaper trygge møteplasser.
Prosjektet startet med at de reiste rundt til sine lokallag og pratet om hvordan flyktningene ble tatt imot i mottakene, og hva frivilligheten kunne bidra med. Da de fikk støtte fra Gjensidigestiftelsen kunne de agere raskt og «rykket ut» for å bidra med aktiviteter i lokallagene og i mottakene. Også folkehjelpen trekker frem samarbeidet med blant annet Sanitetskvinnene og Røde kors som viktig for gjennomføringen og effekten av arbeidet som ble lagt ned for å ta i mot flyktninger på en god måte.
Som ivaretakelse av frivillige har det laget et e-læringskurs i psykososial førstehjelp for å hjelpe de som sto i førstelinjen med mottak av flyktninger fra Ukraina. Det er mye følelser og psykisk belastning for de som tar i mot, og det har vært behov for å hjelpe de med å håndtere disse følelsene i etterkant. Kurset bidrar til at man lærer hvordan man snakker om reaksjoner hos de som jobber i hjelpelinjen, kameratstøtte og hvordan hjelpe mennesker som har opplevd traumer.
Norsk folkehjelp har også laget spillet New Amigo, som er et verktøy som brukes i mellom 20 og 30 lokallag. Spillet er et spill hvor man spiller seg til språkegenskaper. I 2023 har spillet blitt oversatt til norsk-ukrainsk og norsk-arabisk, blant annet med finansiering av Gjensidigestiftelsen. I slutten av november har de også fått på plass et kurs i aktivitetsledelse, som styrker rollen som frivillig og gir praktisk trening på å sette i gang aktiviteter.
Norges idrettsforbund
Idrettsforbundet har laget en tilskuddsordning til sine idrettslag og organisasjoner for å inkludere flyktninger gjennom prosjektet «Idrettsglede for alle», hvor idrettslagene kan søke om støtte til inkluderingstiltak. Det er dette prosjektet som har blitt finansiert av Gjensidigestiftelsen. Det var såpass stor pågang på prosjektet at midlene avsatt for 2023 var brukt opp allerede i april. De har også fått finansiering av IMDI som gjorde at prosjektet kunne fortsette fra april til september. Midlene som var avsatt til 2024 ble fremdisponert til september, da behovene viste seg å være store.
Idrettsforbundet har også arbeidet for at flyktningene skal kunne skape seg en ny hverdag i Norge, da stadig flere oppgir at de kunne tenke seg å bli i Norge i stedet for å flytte tilbake på sikt. De har unge aktivitetsguider med innvandrerbakgrunn som kommer hjem til familier og tilbyr gratis innsikt og veiledning i hvilke aktiviteter som finnes i lokalsamfunnene. Dette gjelder alle familier med barn fra 6 til 19 år.
Fra januar til april fikk 70 tiltak støtte. Det har nådd 1000 barn, pluss øvrig familie. 200 idrettslag har fått støtte gjennom denne ordningen. Det har vært et tak på 100 000 kroner i støtte, og tiltakene har mottatt støtte på mellom 2000 kroner opp til 70-80 000 kroner. Svært få har fått maksimumsummen på 100 000 kr. Idrettsforbundet har fått utelukkende positive tilbakemeldinger på dette arbeidet. De som blir inkludert blir igjen brukt som ressurspersoner inn i idrettslagene, og bidrar positivt inn med egen erfaring og kompetanse. Noen idrettslag har også fått midler til å gjennomføre sosiale sammenkomster, eksempelvis «Ukrainsk aften».
Røde Kors
I 2022 og 2023 har det kommet 65 000 flyktninger som skal bosettes. Det er mange som kommer fra Ukraina, men det kommer også kvoteflyktninger fra andre land. Røde kors har brukt midlene de har fått av Gjensidigestiftelsen til inkluderingsfasen, og ikke den akutte mottaksfasen. Pengene har blitt brukt til utvikling av Røde Kors’ flyktningsguide, og oppskalering av eksisterende tilbud nasjonalt i stedet for å skape nye tilbud. Målet med dette har vært å doble lokale aktiviteter. For flyktningguiden viser beregninger at rundt 2300 personer har fått en veiviser i sitt lokalsamfunn, med møter annenhver uke gjennom ett år. Formålet er å gjøre flyktningene i stand til å navigere i det norske samfunnet. Norsktilbudet deres har hatt 23 000 besøkende i løpet av året, og i Oslo har de gått fra å ha 7 tilbud i uken, til 13. Det er såpass populært at de må avvise folk som ønsker å delta i Oslo. De har også et digitalt treningstilbud i norsk som er veldig populært blant kvinner som er i livssituasjon som gjør at det er vanskelig å delta fysisk.
De har også arbeidet med psykososialt aktivitetskurs, som er et tilbud som gis til alle frivillige for å kunne bearbeide inntrykkene de får under arbeid med mennesker i sjokk. De som holder disse kursene er også frivillige, og dette gjelder blant de aller fleste kursene til Røde Kors. De har merket stor økning i kostnader, spesielt på matfronten og høye priser på innkjøp.
Redd barna
Jobber mest med barnas rettigheter, og bistår på akuttmottak for flyktninger. De ønsker å være en bobygger for å knytte flyktninger til allerede eksisterende prosjekter og etablerte tilbud etter bosetning. De har et prosjekt som heter «En god nabo», som i praksis er bygget opp på en lignende måte som flyktningguiden.
Etter Ukraina-krisen har de oppskalert mottaksarbeidet sitt, takket være midlene fra Gjensidigestiftelsen. De fleste av disse aktivitene er familieaktiviteter for barn og unge. I tillegg har de 20 kommuner hvor de arbeider med integreringsaktivitet. De har også brukt litt midler til kartleggingsrapporter for å kunne evaluere og justere arbeidet for å få systemene til å fungere best mulig. De har gjennom dette arbeidet funnet ut at det er spesielt tre ting som preger barna: Savn, enten familie eller hjemlandet, utrygghet og redsel preget av situasjonen og usikkerhets rundt språkbarrierer. I tillegg rapporteres det som økt psykisk belastning på grunn av dårlig økonomi, og usikkerhet rundt at ting er så dyrt i Norge. Det fremkommer i rapporten at det å ha venner, tilgang til fritidsaktiviteter og språk er det viktigste for flyktningbarna. Rapportene peker også på at behovene til Ukrainske flyktninger er noe annerledes enn behovet til flyktninger fra andre land.
Frelsesarmeen
Frelsesarmeen har arbeidet mye med prosjektet «Med håp i bagasjen», som handler om økt framtidstro og en stabil hverdag. De har også brukt midlene de har fått til å styrke allerede eksisterende tilbud i organisasjonen. Her har Fretex og Frelsesarmeen jobbet tett sammen for å skape et robust tilbud. De skiller mellom deltakere og gjester i sine prosjekter. En deltaker er en person man satser ekstra på, med tett og helhetlig oppfølging i programmet over tid.
Gjester er personer som kommer innom på aktiviteter. Disse får tilbud om samtale med sosialveileder/diakonimedareider/jobbveileder. De deltaker også på språkkafé, jobbsøkerverksteder eller flyktningtreff.
Frelsesarmeen har fullført programmet for 47 personer, med 30 personer som er aktive deltakere i programmet per nå. Jobbsøkerverkstedene de har rundt om i landet har hatt 328 gjester i 2023. De har også gjennomført flere seminardag/temadager, hvor totalt 180 gjester/deltakere har deltatt.
I starten av prosjektet var det viktig å få flyktningene inn i aktiviteter, for det tar tid å bli klar for å gå i gang med jobb etter å ha ankommet som flyktning. Deretter kreves det trening og lære seg hvordan man skal kunne inkluderes. De rapporterer om at det er interessant å se utviklingen over tid. Mange må ha med seg tolk i starten, før de plutselig knekker koden og lærer seg norsk ganske raskt. Foreningen har også hjulpet mange med å komme i jobb.
Mange av de som har vært deltakere i disse prosjektene, har tidligere vært personer som har stått i matkøene og blitt rekruttert fra disse. Flere har gjennom programmet klart å få seg jobb, slik at det er en utvikling og forbedring i livskvalitet blant mange av deltakerne.
De har jobbet med lokale handlingsplaner, nettsider, og annet informasjonsmateriell for å få økt rekruttering, oppfølging og fastholdende blant de frivillige. De frivillige er oftest pensjonist, studenter, tidligere deltakere, folk i arbeidstrening og andre som står utenfor arbeidslivet.