Flyktningnettverk lærer av hverandre

Sommeren 2022 mottok sju frivillige organisasjoner 29 millioner kroner for å arbeide med den pågående flyktningsituasjonen. I forrige uke var de samlet hos Gjensidigestiftelsen for å dele erfaringene med arbeidet så langt.

Torsdag 8. desember var Røde kors, Frelsesarmeen, Kirkens bymisjon, Norges idrettsforbund, Norske kvinners sanitetsforening, Redd barna og Norsk folkehjelp på besøk hos Gjensidigestiftelsen for å dele erfaringer rundt arbeidet.

Bilde av medlemmene i flyktningprosjektet til Gjensidigestiftelsen
Bilde av organisasjonene i flyktningprosjektet til Gjensidigestiftelsen

Samtlige av organisasjonene kunne melde om stor innsatsvilje hos de frivillige rundt om i landet. De ulike prosjektene varierer ganske mye, selv om det også er en del likhetstrekk blant organisasjonene med tanke på tilnærming til problemstillingen. Blant annet Kirkens bymisjon har hatt som mål å få sin tildeling fordelt over bare ett år, for å kunne være mest mulig operative og starte arbeidet så raskt som mulig. Dette har blant annet ført til at eksisterende tiltak blant stiftelsen har blitt forsterket gjennom 10 prosjekter rundt om i landet. De har også opplevd at samarbeidet på tvers mellom de ulike organisasjonene har blitt styrket. – Vi har sett en et svært godt samarbeidsmiljø mellom kommune/stat og vi som er i frivillige på dette feltet, forklarte Gudmund Fosse fra Kirkens bymisjon.

Bruker hverandres erfaring for å forbedre tilbudet

Flere av organisasjonene har, i motsetning til Kirkens bymisjon, brukt lengre tid på å finne ut av hvordan midlene skulle fungere best mulig, og har derfor brukt 2022 til å planlegge hvordan man skal utnytte ressursene i 2023. Blant annet Røde Kors har jobbet strategisk med å starte prosjekter som også skal kunne fungere over tid, uten at de er drevet av økonomisk insentiver. De har også valgt å forsterke allerede eksisterende aktiviteter, noe som også er tilfelle for Norske kvinners sanitetsforening.

Sanitetskvinnene har ansatt en prosjektleder som er bindeleddet ut i organisasjonene. Han bidratt til at seks lokallag har startet opp prosjektene «Språkvenn» og aktiviteter i lokalsamfunnene. De har også at god kontakt med NAV som har fungert som bindeledd mellom frivilligheten og det offentlige.

Også Redd barna har foreløpig gjort som Røde kors, og har forsterket sitt allerede-eksisterende tilbud rettet mot asylmottakene rundt i landet. Det har vært greit å rekruttere nye frivillige til prosjektene, men de har hatt behov for en ambulerende ordning for å flytte de ressursene de har hatt tilgjengelig dit hvor behovet har vært mest til enhver tid. Redd barna har også erfart at utfordringene knyttet til økonomi blant asylsøkere fører til at man ikke har råd til å kjøpe næringsrik mat.

Første møte med flyktningene

Da krigen brøt ut i Ukraina opprettet Norsk folkehjelp et akuttmottak på Gardermoen for å bistå de første som kom til landet. Dette medførte en voldsom mobilisering av frivillige for organisasjonen, som har som sin primærdrift å drive søk og redning, samt beredskapsvakter på ulike arrangementer. De har brukt noe av midlene de har fått av Gjensidigestiftelsen til å styrke lokallagene og hjelpe de frivillige med den belastningen det er å stå i førstelinje over tid.

Norges idrettsforbund har brukt midlene de har fått til å skape et integrerings- og idrettstilbud til barn som skal være på permanent basis. De har arbeidet tett mot offentlige myndigheter for å bedre rammevilkårene for forbundet. sammen med mottaktsoperatøren Hero har de kartlagt situasjonen, og samarbeidet godt med andre frivillige organisasjoner som blant annet Redd barna, Røde kors og den ukrainske foreningen i Norge.