Angrep og hatprat på Facebook

Hva skrives egentlig i norske kommentarfelt på Facebook? Det har Gjensidigestiftelsen og Nordic Safe Cities funnet svaret på i en ny rapport.

Bak analysen ligger en unik algoritme og maskinlæringsteknologi som Nordic Safe Cities har banet vei for, og som nå kan introduseres i hele Norden. Maskinlæringsteknologien blir gjort offentlig tilgjengelig, slik at alle som forsker på eller jobber med digital forebygging nå kan bruke den. Algoritmen er utviklet av Analyse & Tall. Den gjør det mulig å kartlegge språklige angrep i den offentlige debatten på Facebook på norsk. Angrepsalgoritmen har analysert mer enn 10 millioner kommentarer på norske Facebook-sider til politikere, medier, offentlige personer og på ulike debattsider. Dermed utgjør denne analysen den mest omfattende språklige analysen av hatprat på nettet i Norge som noen gang er utført.

Rapporten og analysen ble presentert på et åpent frokostseminar på Litteraturhuset, og over 50 personer hadde møtt opp for å høre på fremleggingen. Jeppe Albers fra Nordic Safe Cities og daglig leder Ingrid R. Lorange i Gjensidigestiftelsen åpnet seminaret med å fortelle litt om bakgrunnen for analysen og samarbeidet.

Bilde av Jeppe Albers. Foto Paal Mork-Knutsen
Bilde av Jeppe Albers. Foto Paal Mork-Knutsen

Albers pekte på at i Norge og Norden har vi en lang tradisjon for gode forebyggende tiltak, men vi har vært altfor trege til å innse omfanget av den polariseringen, ekstremismen og radikaliseringen som foregår online, og til å transformere våre forebyggende systemer til å gjelde også i den digitale verden.

Lorange kunne fortelle hvordan Gjensidigestiftelsen skal være en en bidragsyter til at frivilligheten, sammen med norske kommuner, utvikler gode forebyggingstiltak mot rasisme, hatefulle ytringer og ekstremisme gjennom gode og inkluderende lokalsamfunn.

I Trygg by Norge samler vi derfor aktører på tvers av myndigheter og sivilsamfunn. Målet er å være en katalysator som bidrar til å sette i gang nye tiltak så vi kan handle og komme ekstremismen i forkjøpet. Så langt har vi bidratt med 35 millioner kroner inn i denne satsingen.

Ingrid R. Lorange, daglig leder i Gjensidigestiftelsen.
Bilde av Ingrid Lorange. Foto: Paal Mork-Knutsen
Bilde av daglig leder i Gjensidigestiftelsen, Ingrid R. Lorange. Foto: Paal Mork-Knutsen

Muslimer mottar den største andelen av angrep og hatprat på nett

Analyse & Tall har utviklet angrepsalgoritmen som rapporten er basert på, mens Common Consultancy har stått for selve analysen. Ane Kathrine Strand, partner i Analyse & Tall presenterte hovedfunnene i rapporten for de fremmøtte. Hun fortalte blant annet at:

  • Resultatene viser at av 10,5 millioner kommentarer var 177 077 (1,7 %) språklige angrep hvorav nesten 41 000 (0,4 %) var hatprat.
  • Muslimer mottar langt den største andelen av angrepene og hat på nettet med nesten 30 % av det totale antallet.
  • Kvinner mottar den nest største andelen av angrep og hat på nettet med nesten 17 % av det totale antallet.
  • Politikernes Facebook-sider har den største andelen av språklige angrep.
  • 1,7 % av alle de 2,2 millioner kommentarer, som er analysert på politikeres Facebook-sider, kan kategoriseres som hatprat.
  • Representanter fra Fremskrittspartiet (FrP) dominerer listen av politikere med flest språklige angrep i sine kommentarfelt, med tolv politikere. Etter FrP finner vi tre politikere fra Miljøpartiet De Grønne (MDG), to fra Liberalistene (L), to fra Norgesdemokratene (ND) og én fra Høyre (H).
  • De temaene som setter fyr på debatten er: Islam, kriminalomsorg, kriminalitet, integrering og rettspraksis.
Ane Kathrine Strand presenterer funnene og metoden. Foto: Paal Mork-Knutsen
Ane Kathrine Strand presenterer funnene og metoden. Foto: Paal Mork-Knutsen

Det er ingen grenser for hva folk kan få seg til å si

Etter presentasjonen av rapporten holdt Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør i Stiftelsen Tinius, et innlegg om ytringsfrihet og hva man må kunne tåle i den offentlige debatten. Hun minnet salen om at folk ikke nødvendigvis mener det de sier, selv om de skriver det på Facebook. – Å skrive at man skal drepe noen på Facebook betyr ikke at vedkommende faktisk mener at man skal drepe noen. Man tenker rett og slett ikke over at noen tar slikt bokstavelig når man ikke står ansikt til ansikt, forklarte hun.

Bilde av Kjersti Løken Stavrum. Foto: Paal Mork-Knutsen
Bilde av Kjersti Løken Stavrum. Foto: Paal Mork-Knutsen

Vi må snakke om problemet

Byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester i Oslo Kommune, Usman Mushtaq, var også tilstede for å kommentere rapporten. Han løftet frem hvilke utfordringer Oslo kommune har med integrering og diskriminering av personer med annen etnisk opprinnelse. – Dette er et utenforskapsproblem, sa han fra scenen. – Inngangen til storsamfunnet og arbeidslivet er vanskeligere.

Bilde av byråd Usman Mushtaq. Foto: Paal Mork-Knutsen
Bilde av byråd Usman Mushtaq. Foto: Paal Mork-Knutsen

Frokostseminaret ble avsluttet med en debatt mellom

  • Lisa Esohel Knudsen, nestleder, Minotenk,
  • Kjetil Rolness, Sosiolog & forfatter,
  • Laila Bokhari, Vice styreleder, Nordic Safe Cities,
  • Knut Olav Åmås, Direktør, Fritt Ord.
Paneldebatt på Litteraturhuset
Lisa Esohel Knudsen, Nestleder, Minotenk Kjetil Rolness, Sosiolog & forfatter Laila Bokhari, Vice styreleder, Nordic Safe Cities Knut Olav Åmås, Direktør, Fritt Ord. Debattleder: Lars Erik Mørk. Foto: Paal Mork-Knutsen

Se hele frokostseminaret i opptak